Tekst av Kari-Marte Frøyset

Populær førjulstid

…

Både ute og inne pyntes det med naturmaterialer til jul. – Jeg foretrekker enkel pynt som granbar, mose og røde epler fra hagen, samt hvite blomster – mer behøves ikke, hevder Brit. De  fargerike interiørene og maten som serveres er dekor nok i seg selv, forklarer hun. Det fyres med ved i stuer og saler, og når det brenner i ildstedene og alle lys er tent, blir det en helt spesiell stemning. Hvite damaskduker, stivede linservietter og sølvtøy hører selvsagt med til oppdekkingen – staselig skal det være.

En godt utprøvd julemeny serveres i førjulssesongen, fra slutten av november til og med lille julaften. Først da kan familien på Simenstad puste ut, senke skuldrene og la julefreden innta stua. – Siden førjulstida er såpass hektisk, har vi behov for en enkel og stille julefering. Både julaften og førstedag tilbringes her hjemme på gården i fred og ro. Av alle høytider liker jeg julen best. Det er travelt, med mange selskaper, men samtidig utrolig givende og hyggelig. Jeg nyter luktene og forventningene, smiler Brit.

…

Tekst av 

Julebord som vekker sansene

…

Gardsjulebordet på Simenstad er en «hjemme hos-opplevelse», med et vertskap som byr på ekthet, nærhet og matglede. Med retter fra egen bakerovn, grønnsaker – frukt og urter fra den økologiske kjøkkenhagen og kjøtt fra nabogården, byr de på velsmakende, frisk og fargerik mat. I duften av julekrydder og i skinnet fra lyspeisen forsyner gjestene seg fra rykende gryter på AGAkomfyren, som er blitt hjertet på det nyrestaurerte gardskjøkkenet. Det er dekket på i festsalen, spisestuen eller på kjøkkenet. I stasstuene venter kaffe og julekaker, og kanskje følger det med et overraskende besøk i det unike bryggerhuset med bakerovn.

…

Henter fram godsida

Førjulstida er travel på Simenstad, den gamle gården er ramme rundt en av de sterkeste tradisjonene vi har her i landet. Brit gleder seg til gode lukter på kjøkkenet og blide folk. – Det er en tid full av forventning, folk pynter seg og kommer til oss for å kose seg sammen med gode venner eller kollegaer. Situasjonen og rammene gjør noe med gjestene, de tar fram godsida og er rause med komplimentene. Jeg har et privilegert yrke som bare møter folk i slike stjernestunder. Det gjør at en klarer med strevet, for det er jo arbeidsomt det jeg holder på med, smiler vertinnen og trekker pusten. 

Lov å endre tradisjonene

Er det aldri lov til å eksperimentere med tradisjonene, lurer vi? – Jeg mener at tradisjonene må kunne utvikles, sier vertinne Brit. Tradisjonsmaten var ofte fargeløs, og uten så mye grønnsaker. Jeg liker å tilføre mer grønnsaker, farge og smak. Det må være er lov til å eksperimentere! Men heldigvis er den norske julematen er god og rik på smak. Både ribbe,  medisterkaker, rakfisk og lutefisk har lange tradisjoner i Innlandet, sammen med hjemmebrygget øl. Norge er også kjent for sine gode kaker, småkakene er i særklasse, men bruk godt smør! oppfordrer Brit.

…

Mat er dekor

Gamle hus er takknemlig å pynte, opplever Brit. Vertinnen på Simenstad velger enkel julepynt og lar rommene og interiøret få komme fram. – Hvite lys passer best hos meg, sier hun og forteller at hun blir mer og mer glad i naturmaterialer som pynt. – Til og med mat er jo dekor; flotte brød, fylte flasker og frukt på glass skaper hyggelig miljø på kjøkkenet, avslutter tradisjonsbæreren.