Tekst av Kari-Marte Frøyset

Levende balltradisjon

Tradisjonen med å arrangere ball ved jul og nyttår har lange aner på storgårdene. Festkledte mennesker, summende konversasjon og dans til levende musikk langt ut i de sene nattetimer hørte med under høytiden på 1800-tallet.

Da vertinne Brit Skurdal Braastad på Simenstad Gard fikk en henvendelse fra et musikkensemble om de kunne få spille til dans var hun ikke vanskelig å be. Endelig kunne drømmen om å arrangere ball i salen på gården realiseres. – Jeg har båret på en drøm om å gjenoppta tradisjonen med storgårdsball i 30 år, helt siden jeg kom til gards, forteller Brit.

Hun har lang erfaring som vertinne og arrangør av konserter og selskapeligheter hjemme på gården og er kjent for sine mat- og kulturarrangementer i de autentiske bygningene fra slutten av 1700- tallet. Med levende musikk av «Hollos etterfølgere», var alle forutsetninger til stede for å kunne invitere gjester til storgårdsball i de vakre stuene og salene på Simenstad. I år åpner Brit og familien hele anlegget første lørdagen etter nyttår, for tredje år på rad.

Historiske omgivelser

Bygningene på gården er skapt for store selskaper. Her kan det dekkes til 80 personer Hovedbygningen fra 1775 har festsal i andre etasje. I første etasje er det flere stuer hvor gjestene kan nyte kaffe og cognac etter middagen. Storstua har fortsatt den opprinnelige malingen fra rundt 1790, og vertskapet er glad for at tidligere generasjoner har tatt så god vare på interiøret i alle stasrommene på Simenstad. I føderådsbygningen fra rundt 1790, som ligger vinkelrett på hovedhuset, er rommene er vakkert dekorert av  dekorasjonsmalerne Larsen og Anders Rud som malte her på 1860-1870-tallet. Her finner man både sjablongmaling, strekdekor, ådring og marmorering av ypperste kvalitet.

Det er god plass til å svinge seg i «Rosasalen», med dekorert brystning, prismekroner og tidsriktige gardiner. Det fyres i alle etasjeovner og husene er klargjort for fest. I slike vakre og autentiske omgivelser er det lett å la seg henføre og bli med på en tidsreise tilbake til gamle dagers storgårdsball med historisk sus.

Balltradisjoner fra 1800-tallet

– Ole Hersougs erindringer nedtegnet i boka «Fedrenegården» (Aschehoug, 1932) har vært en nyttig kilde. Han beskriver livet på Hersoug i Ringsaker på slutten av 1800-tallet, og også tradisjonene rundt julefeiringen og storgårdsball, forteller Brit. Balltradisjonen har aner fra Frankrike, Tyskland og England. På 1800-tallet ble det arrangert ball på storgårdene i privat regi og etter hvert også offentlige ball på forsamlingshusene. I Hersougs erindringer får vi høre om selskapstradisjonene. «Da vi barna begynte å bli voksne, blev vi mye med, og det var de juler vi holdt det gående på baller og i selskaper hver eneste dag helt til trettendagen. Undtagen Nyttårdskvelden, for far vilde ikke vi skulde være borte på høitidskveldene (…) Ballet begynte ved 5-6 tiden og var sjelden slutt for samme tid om morgenen, så vi rakk adskillig. Enkelte ganger på private baller danset vi leger enda…», skriver han.

Ved store ball var det vanligvis «enkel traktering» slik at man kunne be mange. «Kaffe og kaker da vi kom, senere skårne smørbrød, og ved private baller dessert lengre ut på natten. Av spirituosa bruktes lenge utover ferdiglaget punsj til herrene og bisp til damene.»

På Simenstad disker Brit selvfølgelig opp med en punsj og fem retters middag og et lekkert dessertbord med minst 12 forskjellige retter, inspirert av Hanna Winsnes og Henriette Schønberg-Erken.

Dans i de sene timer

– Noe jeg synes er ekstra morsomt er at også ungdommen melder seg på nyttårsballet, og er med og danse. Alle har tatt fram finstasen. Noen bruker egen sydde ballkjoler i historisk stil andre tar på seg bunaden. Det eneste kriteriet jeg setter er at de lar stilettene bli hjemme for å skåne de gamle gulvene, smiler Brit.

Ensemblet «Hollos etterfølgere», som består av ni dyktige musikanter, spiller dansemusikk av inspirert av fiolinisten, komponisten og ensemblelederen Lars Hollo (1826-1902) fra Ringsaker. Hollos var meget populær i storgårds- og embetsmannsmiljøet på Hedmarken fra midten av 1800-tallet og utover. «Hollos etterfølgere» sørger for å holde tradisjonen levende.

Alle ball ble i følge Ole Hersougs erindinger åpnet med polonese etterfulgt av runddans og fransese. Deretter danset man ulike runddanser – vals, polka, galopp, masurka og reinleder med forskjellige «turer» hele kvelden. Etter maten ble det danset figaro etterfulgt av fransese, lanciers og runddanser igjen, før ballet ble avsluttet med en vals.

– Det er fantastisk å kunne ta i bruk rommene på Simenstad til det de var laget for, nemlig dans og selskapeligheter. Nyttårsballet har blitt akkurat så stemningsfylt som jeg så for meg da jeg drømte om det for 30 år siden. Feststemte folk i finstasen kommer fra hele Norge, og noen har også blitt faste gjester. Jeg gleder meg stort over at vi har klart å blåse liv i balltradisjonen. Under nyttårsballet vi kan hente fram alt det beste en gammel storgård kan by på, sier Brit.