Tekst av Brit Skurdal Braastad

Urter til pryd og nytte

Dette årethar vært urtesommeren for meg. Naturligvis har jeg hatt urter i kjøkkenhagen, de vanlige som gressløk, persille og dill, men i år ville jeg videre. Fokuset på urter har virkelig vært en åpenbaring. Jeg skjønner at dette er en verden verdt å gå inn i. Så gode smaker og lukter vi har kost oss med! Og mer skal prøves ut! Nå gjelder det å få alt i hus og dra med seg sommergleden gjennom den lange vinteren.

Blomster og mat

Kombinasjonen grønnsaker, urter og sommerblomster er særpreget i min kjøkkenhage. Store mengder med blomkarse og ringblomster, er både vakkert og spisbart. Kornblomster hører også med. Herlig å ta inn bugnende buketter og blomster til pynt på maten og i maten. Blomkarsen gjør seg godt i salater, kronbladene fra ringblomsten, Nordens safran, setter lekker farge på sauser. Sommerens vakreste festkake fikk blomkarse under gelelokket. Lekkert!

Høsting

Fra tidlig i vår har vi kunnet høste inn friske, grønne blader som gjør maten både sunnere og mer innbydende. Men nå er det høst. Vi kan velge å tørke urtene eller fryse dem. Vi kan legge dem i alumiumsfolie, småpakkene merkes og has i plastposer. For å oppnå best kvalitet, er det fint å høste urter ut på ettermiddagen når det er tørt. En del urter kan høstes flere ganger gjennom sommeren. Derfor er det viktig å spare en stubb.

Tørking

Skal en tørke små mengder av urter, kan en bruke stekeovn som varmekilde. Beste temperaturen for tørking er 25–40 grader, ikke over 40 grader. Den naturlige fargen og aromaen holder seg da bra. Sitronmelisse for eksempel kan fort bli ødelagt av varmen. De forskjellige plantedelene krever forskjellig tørketider. Kamille, ringblomst, kornblomst, sitronmelisse, mynter, persille trenger kortest tid. De fleste urtene må vaskes, sorteres og deles, eller stenglene må fjernes, før en kan begynne med tørking. De tørre urtene has på rene og tette glass.

Urtegleder gjennom vinteren

Ja nå ser jeg fram til vinterkvelder med gode teer, supper med urter, urtebrød, pestoer, oljer, sauser, urtesalt, og kanskje også urter til medisinsk bruk. Vinteren skal brukes til videre utprøving. Jeg ser fram til gode smaker, herlige dufter, visuelle opplevelser, medisinsk virkning. Har prøvd ut spennende kombinasjoner jeg ønsker å gå videre på. Min største åpenbaring er løpstikke som slett ikke er så skummel som en tror. Resultatet av utprøvingen kommer i senere artikler. Lavendel hjelper mot depresjon og virker beroligende. Lavendel er vi kanskje ikke så vant med å bruke i mat, her kommer oppskrift på en godbit til ettermiddagskaffen.

Brit Skurdal Braastad tar imot gjester på garden Simenstad i Mjøsområdet. Hun legger vekt på mat fra egen hage og måltider som kler omgivelsene. Brit Skurdal Braastad er cand.philol. med kulturhistoriske fag og litteratur hovedfag samt studier i «Grønn Gourmet » og «Mat og tradisjoner». I denne spalten deler hun sine erfaringer med andre matentusiaster.

Lavendelkjeks

Ca. 50 stk
6 dl hvetemel
2 toppa ts. bakepulver eller natron
230 gr. mjukt smør
2 dl sukker
3 ss lavendelblomster
1 1/2 dl hakka mandler
2 ss honning
2 dl vatn

Bland alt i kjøkkenmaskin og kjør det til en jevn og fin deig. Rull to pølser i bakepapir og legg de i kjøleskap så de stivner litt. Skjær 1/2 cm tjukke skiver. Lages de små som en mynt, blir det sprø kjeks, lages store, blir det kaker med en annen konsistens. Begge deler er godt. Legg gjerne på et lavendelblad på hver bit før du steker kjeksen på 200 grader i 8-10 min.